Idas utfordring

Ida går skikkelig fort på skøyter. Denne måneden gjør hun noe annet. Hun tar opp kampen mot plast. Er hun i ferd med å redde verden? 

DA5FFA82-45A0-46B3-BFD1-DEBDC33472F8.jpeg

De fleste av oss er dårlige på miljøvern. Før du protesterer, se på havet som stiger, se på hvalen som bokstavelig talt drukner i plast, og se på søppelhaugene som vokser til uante proporsjoner. 

Her finner du Ida, en sogneprest, de tre ordførerne, en lærer, Norges eneste mannlige kunstløper, et par kunstnere, og en it-konsulent.

Vi ser disse tingene, vi er ikke blinde, så vi lager oss en mening om dem, tenker noen tanker, og stiller noen spørsmål. Spørsmål som: Kan vi endre livsstilen vår så raskt som klimaendringene krever? Må vi begynne å leve slik som de gjorde i gamledager? Er det løsningen? Og hvem sitt ansvar er det egentlig? Samfunnet? Lovverket? Ildsjeler? Greenpeace? Og hva med plast? Er plast så farlig som alle sier?  

Før vi tenker tanken ut, legger vi den vekk på en hylle og fortsetter med vårt. Men, hvis vi ser nærmere på hva som ligger på den hyllen, ser vi at vi sitter inne med flere svar enn vi tror.  

 

En endringsreise

Dette har tretti innbyggere av Røyken, Hurum og Asker kommune allerede skjønt.  

Med Ida i spissen og i regi av cCHANGE, skal de over en periode på tretti dager leve med en selvvalgt utfordring – en cCHALLENGE. De har alle tatt tak i en ide, et dilemma, noe vi alle vet er skadelig for miljøet, og eksperimenterer med hvordan hverdagen blir når du faktisk gjør noe med det. De har alle lagt ut på en endringsreise.  

Utfordringen gikk av stabelen 9. april. Hvordan tror du det går med Ida og de andre i denne flokken?  

 

En flokk

Ved første øyekast har disse menneskene merkelig lite til felles. Her finner du Ida, en sogneprest, de tre ordførerne, en lærer, Norges eneste mannlige kunstløper, et par kunstnere, og en it-konsulent. Du merker fort at dette er individer som aldri ellers ville ha møttes, likevel danner de et fantastisk team. De er like mangfoldige som de er ivrige.  

Dette er ikke bare en utfordring, men også en bevisstgjøring

En av deltagerne skriver på bloggen sin at det er ’inspirerende å lese om de andre’. En annen deltager skriver, ’Det er gøy å være med på dette laget!’ Ord som spennende og motiverende går også igjen. Ord som sjeldent brukes om miljøvern. De ønsker hverandre lykke til. 

 

Fortellingene 

Det at deltagerne blogger om utfordringen sin er ikke tilfeldig. cCHANGE vet nemlig at det er gjennom personlige historier at vi skaper forståelse for hverandre og den verden vi lever i. Det er også gjennom fortellinger at vi danner oss nye relasjoner og begynner å se hvordan våre egne valg påvirker familien, arbeidsplassen, byen. . . Kanskje har vi større innflytelse enn vi tror? 

Bloggingen har også en annen funksjon: Den skaper et usynlig felleskap.  

Felleskap for deltagerne, så absolutt, men også et felleskap med resten av verden. Det betyr at selve utfordringen, hva de har valgt—bruke mindre plast, sykle til jobben, spise mindre kjøtt, plukke søppel—er av mindre betydning enn de samtalene som oppstår underveis og innsiktene og erfaringene som deles.  

 

Ringvirkningene  

Det er det som er så unikt med cCHALLENGE sitt endringsprogram.    

Sogneprest Rolf Erik Hanisch har valgt å innføre fire kjøttfrie dager i uken. Han skriver, ’Dette blir en fin anledning til å høyne bevisstheten om hva vi spiser og hvordan matproduksjon hengen sammen med jordens helse.’  

Det gir mening.  

Ida skal kutte ut plastposer. Når hun skriver at, ’Dette er ikke bare en utfordring, men også en bevisstgjøring,’ så er det et tankesett hun deler med mange.  

Det er også det som er poenget her. Å gjøre klima og bærekraft til noe helt konkret og håndfast. Bevisstgjøring fører til at vi tar eierskap. Tar grep. Tar ansvar. Noe de fremtidige innbyggerne av Nye Asker kommune så absolutt gjør. 

 

Når tankene forandres

Kutte ned på plastforbruket er en populær utfordring. Det er lettere sagt enn gjort. Ida innser at det slett ikke er lett – «Plutselig begynner jeg å oppdage ting som har gått helt på autopilot, som jeg alltid har gjort uten i det hele tatt å tenke over det». Hun er ikke alene. Kristen Strasser-Gjeldokk, pedagogisk leder fra Røyken, skriver, ’Hjelp! Dette krever at hjernen er tilstede!’ Kunstmaleren Kai Eide har plutselig glemt handlenettet. Sånt skjer. ’Det har forandret mye i mine tanker.’ 

Men gjenglemt handlenett eller ei, denne gjengen lar seg ikke vippe av pinnen. De tar sine utfordringer på strak arm. Til og med når de går på en smell (sykkelen punkterer på vei til jobb) eller når de innser at utfordringen krever mer planlegging enn de først hadde trodd (Skrekk og gru. ALT i butikken er jo innpakket i plast!), så er refrenget at bevisstheten økes og at ’vi gleder oss til læringen som kommer!’ 

Skøyteløperen Ida og de andre har nå to uker igjen av sine endringsprosjekter. Det vil komme dager som er skikkelig vanskelige og så vil det komme dager med herlig innsikt og mestring. Vi tror de vil klamre seg fast! For dette skal de greie! 

Følge Ida og de andre deltakerne på prosjektsiden til cNyeAsker.